Fredrik S. Hammer's beskrivelse av bombinga av Hydro på Herøya i 1943

Dette er en avskrift av et brev han sendte hjem til Notodden. Min fetter Torbjørn Aamaas, Hjartdal har skrevet av dette brevet.

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Herøya, 25-7-1943

Kjære dere alle sammen!

 

Herren er nådig, det haver jeg sett, inntil i dag, inntil i dag. Slik er det en sanger som synger, å jeg fikk trang til å bruke hans ord i dag, thi det vi opplevet i går, det var av en slik karakter, at man føler hvor liten man i grunnen er, men på den annen side oplever man Guds forunderlige beskyttelse.

 

Herøya er bombet vil det i morgen stå i alle aviser, ikke bare norske, men i hele den siviliserte verden, men i de fleste bare som en liten hverdagslig handling, men for os som oplevet å se det, som fikk føle litt av et bombardemangs forferdelige virkninger, de litt av dets gru og ulykke, for os blir det timer som aldrig kan glemmes. Å nu tenker jeg at dere er spendt på å høre på hvordan vi har hatt det, da må jeg med en gang si, at det lar seg ikke beskrive, men så langt jeg kan skal jeg fortelle. La meg å med det samme si, at jeg er glad for at Kari og Hjalmar og barna var borte. Så var da de spart for disse kvaler, for når man ikke vet en plett hvor man kan føle sig tryg, ikke et sted å vende sig til, springe av sted for å søke beskyttelse, å ikke finne den, har man så attpåtil noen man har ansvar for, da er det en følelse som godt kan bringe et menneske til fortvilelse.

 

Så nå må jeg begynne. Jeg skulle ha arbeidet en time overtid på lørdag, men jeg kunne ikke få mig til, jeg bestemte mig for å la det stå til, jeg skulle jo ned på arbeide på søndag alikevel, å da betød det så lite om jeg tok en time mer da, for det var ingen hast, så jeg gik fra arbeidet i ½ 1 tiden. Da jeg var kommen nesten til Gunneklev gård så går flyalarmen, jeg fortsetter hjem, var litt mer urolig over alarmen denne gang, men jeg finner frem litt brød, fyller varmt vann på Kaffelars, varm som platen da var kokkte den nesten med en gang. Jeg satte mig til bordet å skulle spise, tok en slurk kaffe og en bit av brødskiva, så spiller luftskydset opp, da hører jeg også duren av fly, jeg går bort til vinduet i lillerommet, da ser jeg en 12 a 13 fly kommer seilende så høyt oppe at kanonerne ikke kunne nå dem, plutselig falder de første bomber midt ned i fabrikkomplekset, et forferdelig brak, flammende slog høit over den høyeste pipen, og Gunneklevfjorden blev som den var pisket, av stein grus o.l.

 

Et forferdelig syn, og tanken på at mit i denne ildmørjen er der flere hundrede mennesker, ja det var nesten ikke til å holde ut. Der var jo flere kjente, bl.a Halvor Moen og Erling, alarmen gik jo like før de skulle slutte arbeidet. Der faller bomber på bomber, kanonernes brøl dabber betydelig av, for hver eksplosjon, å de faller tæt i tæt, ryster huset så man kunne tro at det ville falle sammen. Ja det var noen forferdelige øyeblikk. Fru Moen kommer styrtende opp, hun var jo alene, å fortvilet som man ventelig kunne vere, hun hadde jo to av sine der, hun orket ikke å se på dette å vi går ned i trappeoppgangen, pludselig ropes der ute fra gaten at huset måtte rømmes øieblikkelig for der var faldt en granat ned i hveteåkeren, ca 20 m fra huset, å den kunne ventes ville springe nårsomhelst, alle huse i 1000m omkreds skulle rømmes, jeg stakk straks av gårde, men barhodet å uten jakke, men sanset mig gik tilbake å fikk med meg den beste dressen, låste dørene, skjønt ordren var at døren skulle vere åpne i tilfelde brand.

 

Det løyet av med larmen flyene forsvandt. Jeg spurgte de vakthavende deribland kjøpm. Bakke vor vi skulle dra hen. Opp over å inn i skogen blev der svart, å vi hadde å lystre. Mens jeg ordnet mig, var fru Moen drat av gårde ifølle med noen andre kvinner. Om en liten stund blev der ropt ut: ”flyene kommer tilbake, trekk dere lengere inn i skogen” alle løp som for livet, jeg o,g en stund så begynner bombingen verre, ja meget verre enn før. Den uhyggelige lyden av de fallende bomber, kunne skjære en i innerste hjerterot, jeg hadde aldrig drømt om at det var så uhyggelig, det høres ut som om det skulle være et vollsomt steinras, som en kan vente nårsomhelst faller over en selv, ja det er forferdelig.

 

Jeg stanset opp, hvorfor løpe slik, det var jo like utrygt overalt. Jeg satte mig på en stube, fandt frem mit lille testamente, leste et ord å bad til Gud, både mig selv å de stakars mennesker på fabrikken og anleget, å jeg ble både rolig å trygg.

 

Men enda var ikke redslerne over, det tredie angreb kom også. Kanske ikke fuldt så voldsomt som nr. 2. De spanderte også noen bomber på Frier, det var jo ikke fuldt så farlig, di skaffet jo omtenksomme folk en letvint og god fiskefangst. De siest at flere øste inn hele båtlaster med stor å pen sild, noen hadde fanget store svere torsker, ja dette var jo et lysere tilfelde.

 

Hele Herøya befolkning på flugt, de allerfleste uten annet enn hvad de gikk å stod i, ingen hadde tenkt på mat eller sengeklær, det var jo en sommernat, men den kan og være sur, men det gik vistnok bra, alle var snille å hjelpsom, på loven på Krageklev var det vist overfyldt. Like dann i Skjelsvik, Jeg drog ned til Carlsons på Heistad, å hadde det riktig godt. Men jeg hadde jo 40 st. på Herøya som skulle ha mat, å det var lettere sagt enn gjort. Jeg fikk låne en sykkel, å sammen med Karlson syklet vi til øya, men blev stopet ved et av de øverste husene, alle forestillingene hjalp ingen ting, jeg ble kattegorisk nektet å komme vidre, da vi hadde ståt der en times tid ble det vagtskifte, å da forsøkte jeg på ny, jeg sa at de stakkars dyra måtte ha mat, å fikk da lov, på eget ansvar, å ta en omvei så jeg kunne komme til, heldigvis hadde jeg gres nok. Så var jo den sorg borte. På Hydros å Letmetals område, innenfor innhegningen skal der  være falt minst 100 bomber. 56 fly deltok, så det var ikke småtterier. 13 fly fløi også i dag over Heistad, å det blev skudt fra de tyske batterier.

 

Det er også falt noen bomber ute ved Klevstrand, så der er mange hus styggt ramponert. Garstads hus står på ½ 12, murhuset er bare en steinhaug, sykkelverkstedet er nesten blåst bort, huset ved bensinstasjonen er blåst av muren, å mange andre huse langs Øyekastveien er ødelagt, veien er også gåen, et stykke ovenfor Garstad er både veien og tompten nedenfor glid ut i fjorden på grunn av bombenedslaget, så here er en leirmel ca 8 a 10m høi. At der er stor skade både på Hydros og Letmetals anleg er sikkert men hvormeget kan ennu ikke sies. Sodafabrikken ser ut som en såld, så der må skaden vere stor.

 

Det er en ting som må nesten forbause, i alle disse husene som er ødelagt i Klevstrand kom ikke en eneste en til skade, de var gått i kjelleren, men enda huset blev ødelagt så klarte de sig alle. Så det å gå i kjelleren unner flyangrep er nok riktig.

 

5 bomber er også falt i nærheten av Det Lutherske sykehus i Porsgrunn men gjorde ingen særlig skade uten om en del vindusruter. 2 elelr 3 huse i Knardalstrand er også brendt ned, som en mer inndirekte følge av bombardementet på Herøya.

 

Ja det kunne vere mye mer å skrive om, men dette får være nok, resten må vi prate om. Hvordan det går med arbeide her mer, er ikke gått å si, Hydros folk skal sikkert fortsette på en eller annen måte, men for os andre kan det bli et annet spørgsmål. Jeg vil håpe det ikke blir tale om å sende os bort.

 

Svanhild var her ute en tur, og hun kunne fortelle at hun hadde hatt en svær oplevelse, kom ut til Herøya for å hjelpe til, å måtte være i Bomberom unner både 2dre og 3dje anngrep, det var svært sa hun, men det var nesten verre sa hun, å ta i mot alle disse sårede, hun måtte reise til Porsgrunn for å hjelpe til på det Luth. Sykehus.

 

Det viser sig at det er tomten til 11 huse som er glid ut. Saga har sunket ned i sørpen. Tomten som Elling Kvam kjøpte, er forvandlet til en eneste leir sørpe, så de 2000,- kronene som skulle reddes er nokk gått tapt.

 

Ja det må være nok for denne gang, det blir så mørkt at jeg ser ikke linjerne lenger. Det er mulig at Tiltnes kommer for å bli hos os 2 a 3 dager før han reiser til Helgen.

 

Jeg skal hilse fra Karlsens på Heistad. Antagelig har jeg ferie fra 1te August.

 

Lev vel da alle sammen. Tak for pakken. Takk for brevet Alfhild.

 

                                                                                                                                                Hjertelig Hilsen

                                                                                                                                                Eders Fredrik.

 

Misjonshuset er rekvirert for husvilde.

Misjonshuset er bespisningssted.

Den butiken som stod ledig, på veien ned til Garstad, er av Røde Kord gjort i stand for første hjelp