Kruttmølla på Midtvann

Sakset fra Herre vel’s blad fra 1950 tallet. Også denne artiklen er skrevet av Gunnar Folkestad

Noen Porsgrunnsmenn hadde lenge gått med planer om å anlegge en kruttmølle på Herre. En slik bedrift måtte ligge fra bebyggelse et stykke, men heller ikke for langt avsides slik at transporten ble gjort vanskelig. Det lykkes da en dag å få tillatelse for disse menn å bygge på Pestilenseidet ved Herre. Nærmere bestemt ved Midtvannselven, mellom Midtvann og Hellestvedtvannet.

Anleggsherrene var bankeier S. Høegh, Porsgrunn, hans svoger, Th. Frølich og Mathias Vauvert. De hadde fått leiet rettighet og betalt avgift til Bolvik Jærnverk for å drive en kruttmølle på dette sted. De gikk i gang med anlegget. Der ble oppsatt møllehus, 3 beboelseshuser. Møllemester hadde eget hus, ganske rommelig, 2 værelser og kontor i første etasje og 2 værelser i andre etasje. I beboelseshusene bodde arbeidere. Stor lagerbod ble oppsatt på den annen side av vannet mot sør. For øvrig hadde mølla stort lagerhus nede på Herre. Det sto der samvirkelaget nå er. (i 1950 åra). Bedriften gikk bra i mange år.

I 1861 oppstod det tvist mellom bedriftens eier og grunneieren Bolvik jernverk. Bolvik mente at herr S. Høegh var pliktig til å vedlikeholde og sette opp ny dam, Midtvannsdammen, i dette året. S. Høegh gikk med på å reparere den gamle, men gikk aldri med på å sette opp ny.

S. Høegh var en driftig mann, og denne bedrift gav gode inntekter. Til bedriften trengtes mye hasselved. Denne var det rikelig nok av i liene omkring Hellestevdt og Midtvann. Så lenge mølla var i gang, var det en rivende etterspørsel etter hassel. Både kvinner og menn sanket inn hassel og solgte. Kvinenr kledte seg i mannsklær og dro i skogen etter hasselved både vinter og sommer. Skogeierne var bare glad til at den ble hugget vekk. Det fortelles at en kone hadde 20 daler gjemt etter seg ved sin død, disse var opptjent for hasselved.Hasselen ble brukt til kull som ble blandet i det andre råstoffet. Kruttet fra denne mølle ble kjent som særdeles sterkt og eksposivt. Fabrikasjonen gikk for seg etter den alminnelige kjente metoden. Råstoffen, de ymse slag kull og svovel m.m ble ”malt” med monterer og videre behandlet og deretter hatt på dunker eller små tønner. Kruttet var da glatt og fint i små klumper. Kruttønnene ble så lagret. De ble rodd ut til lagerbuene.På Grønnøya i Hellestevdtvannet, et stykke fra mølla var en lagerbu. Det hendte en gang at det kom fyr i en vedkubbe ved buveggen på Grønøya, da ble arbeiderne livredde, og strenge forholdsregler ble gitt.

En meget dyktig kruttmester, Mollvig, ledet mølla med sikker hånd. Men det var stor etterspørsel etter kruttet fra Midtvann, og det gjaldt da å få produksjonen opp og bedriften mer og mer i sving. Folka ved mølla var også interessert i å få større produksjon. Der ble jobbet på skift, to skift, den gikk dag og natt.

En dag kom kruttmester Mollvig på hjemveien etter en bytur. Kommet til Kongens dam blir han veldig urolig etter å ha lyttet til møllens jagende tempo, slagene jaget nervøst i vei. Han kommanderer Jens Dammen og 2 handfaste karer til å ro alt det de orker opp til mølla. De rodde for livet, Mollvig hoppet i land fra prammen og fikk stanset den. Da var det bare minutter igjen så kunne katastrofen ha inntrått. Mollvig gjentok gang på gang under roturen: ”Ro på så mye dere kan, nå går det galt.” Men det gikk bra den gangen.

Kruttmesteren visste hva maskineriet tålte, men til slutt måtte han flytte for presset om større produksjon. Men da Mollvig reiste, sa han: ”Før mai måneds slutt er den i lufta”

Dette skulle da bli uhyggelig, sann profeti. Klokka 7 om kvelden den 3. juni 1875 kom katastrofen. Eksplosjonen var tre-dobbelt, og så voldsom at virkningene var synlige helt til Roligheten, Mollhaugen og Kirkehaugen i Porsgrunn. Hos kjøpmann Rasmussen i Roligheten falt vindusruter ut. På ulykkesstedet var virkningen total, bare som ved et under ble kona og barnet til en av de drepte reddet. Kona til Lars Larsen Grødvig var inne på kjøkkenet og bakte brød. Huset lå like ved mølla. Datteren Tomine Gresås var inne med sin mor da det hendte. Hun fortalte: ” Brødene ble slynget rundt i stua og vi med dem. En tømmerstokkl ble sprengt tvers gjennom værelset, og vi var som sanseløse.” Et forferdelig syn møtte de som kom fram til ulykkesstedet. Lemlestede og døde lå møllens arbeidere blant ruinene. En av dem, Petter Lindgren, fant de igjen legemsdeler av ca 5 km bort, inne ved Svarttjenn fant de en arm og et bein etter ham. Disse menn ble momentant drept på stedet:

Arbeider, gift mann Johan Nielsen, født 1826, 48,5 år gammel

Arbeider, enkemann Jens Peter Nielsen Lindgren, f. 1815, 60 år

Arbeider, gift mann Lars Larsen Grøtvig, f 1833, 42 år

Arbeider, gift mann Rasmus Olsen Pestilenseidet, f 1825, 49,5 år

Halvor Svarvereidet, far til Andreas Eidet, fant de sterkt forbrent. Han ble rodd til lege i Porsgrunn samme kveld. Han led fryktelig, men rakk bare fram til legen, så døde han. Det fortelles at han på tross av sine dødssmerter sang hele veien over fjorden til legen.

Virkningene var kolosale i nærmeste omegn. Halvor Siljan fortalte: ” Jeg gjette i Hofsteinskogen. Kuene og jeg stupte i bakken som rammet av lynet. Det gikk en lang stund etterpå før jeg kom til klarhet over hva hadde hendt.” Severin Hermansen forteller: ”Jeg løp inn til mor og sa: Det er dommedag, mor! ” Fru Østensen arbeidet for kandidat Herman Løvenskiold på Rafnes da. Hun berettet: ” Jeg var med og arbeidet på en åker der som ’takpappen’ ligger nå. Ved 7-tida om kvelden kommer kandidaten på sin tur og skulle se til arbeidsfolkene før de kveldet, at arbeidet var utført. Da kommer der plutselig et 3-dobbelt skudd så voldsomt at jorden skalv, og vi får se noen veldige røyksøyler rett over åsen mot Hellestvedt. Da sa kandidaten:”det er kruttmølla som springer i lufta.””

Den dag i dag ryster gamle folk på hodet når de begynner å svinge samtalen inn på minner fra denne tiden. Tar du en rotur opp Hellestvedtvannet, vil du den dag i dag se tuftene etter denne så skjebnesvangre bedrift. På eidet ved Midtvann er der så stille i dag, bare fuglene kvitrer over øde tomter, og en og annen hytteeier sender et blikk bort til stedet når han drar forbi til hytta